Av Hrvoje Milakovic /2. desember 20212. desember 2021 «The Whole Truth» er en mystisk skrekkthriller fra Thailand som er tilgjengelig for strømming på Netflix fra og med 2. desember.
Denne filmen er regissert av Wisit Sasanatieng fra et manus skrevet av Abishek J. Bajaj. Det spiller Sompob Benjathikul, Sadanont Durongkaweroj, Steven Isarapong, Thasorn Klinium, Mac Nattapat Nimjirawat, Keetapat Pongrue, Nicole Theriault. Tarika Tidatid og Sutatta Udomsilp.
'The Whole Truth' beskriver historien til to søsken Pim og Patt. Når moren deres er innlagt på sykehus etter en bilulykke, får de to vite at de faktisk har besteforeldre de ikke er klar over og ikke har hørt om eller møtt før.
Mens moren deres ligger i koma på sykehuset, tar besteforeldrene inn barna, og umiddelbart flytter de to til det nye huset, merkelige ting begynner å skje.
Først snubler de over et mystisk hull på besteforeldrenes husvegg som ingen bortsett fra de to tenåringene kan se. Når de titter gjennom den, kan de se bilder av en ung funksjonshemmet jente som fortsetter å kaste opp blod.
Den gamle damen er fast bestemt på å se Patt, som har ett svakt ben og må gå med hjelp av en benstøtte bli sterk. Så hun fortsetter å gi ham et glass melk som hun insisterer på at han skal drikke.
Snart begynner Patt å bli syk og kaste opp blod, men bestemoren vil ikke la søsteren hans Pim ta ham til sykehuset, og insisterer på at han bare trenger et glass melk og litt sengeleie og at han vil være tilbake til utmerket helse. Dette er fordi søtt bestemor skjuler en dyster hemmelighet.
Når moren våkner fra koma og får vite at barna hennes bor hos besteforeldrene, får hun panikk og løper fra sykehuset og insisterer på at barna hennes er i fare. I mellomtiden fortsetter merkelige hendelser å skje, og bestefaren, en tidligere politimann styrt av sinne, tar loven i egne hender og begår en forferdelig grusomhet.
På slutten av filmen avsløres det at ting ikke er som de så ut for barna. Søt demensrammet bestemor er ikke så kjærlig og uskyldig som hun ser ut. Moren er heller ikke den helgen alle tror, og bestefaren, vel, hans ukontrollerte raseri blir hans fall, og på slutten av det hele kommer ting raskt ut av kontroll.
Filmens introduksjon er fantastisk; den setter opp stemningen med en utmerket kombinasjon av smart plassert visuelle elementer, kombinert med fantastisk kameraarbeid som zoomer gjennom hullet der fortellingen kommer ut, og avslører lag etter lag av de grufulle hendelsene.
Den medfølgende musikken forsterker også spenningen og bygger opp forventningen til publikum.
Når filmen starter, ser det ut som et vanlig drama med en mor med tenåringsbarna, en forfremmelse på jobben, datteren som løper mot en rivaliserende lagkamerat for kapteinposisjonen, og en funksjonshemmet ung gutt som blir mobbet og utpresset. Alt ser ganske vanlig ut.
En interessant liten ting er imidlertid at det er litt selvmotsigende når cheerleading-treneren forteller jentene at de skal stemme for å velge sin neste lagleder, men så går for å spørre Pim ved siden av å spørre henne om hun ville være villig til å fortsette å være lagkaptein i ett år til, selv om den avgjørelsen lå hos laget.
Det er også ganske rart at til tross for at det regner kraftig ute i en av scenene, er ikke Pim og Patts husgardiner trukket for, noe som egentlig ikke stemmer overens med det man kan forvente i en virkelig situasjon.
Lydeffektene, sammen med en konsekvent monoton nynning som akkompagnerer bildene og gir publikum en tur rundt i huset i løpet av natten, er gode nok til å gi publikum krypene som setter stemningen for terroren som skal utspilles senere i filmen.
Skriften er fantastisk. Historien er helt uventet, og veien fortellingen tar er ikke åpenbar. Det karakterene tenker som ekte er ikke bare deres bevisste spørsmålstegn ved tidligere gjerninger.
Imidlertid er manifestasjonen av det alternative ormehullet ikke forklart i fortellingen, da man ikke kan si om det var en hallusinasjon, et syn eller om det virkelig skjedde.
Retningen er også utmerket. Måten historien er organisert og tempo på er strålende. Langsomme forbrenninger veksler med intense freaky ting som bygger seg opp, for så å senke farten igjen før de tar seg opp etter hvert som filmen skrider frem til et klimaks.
Rartheten og merkeligheten rundt besteforeldrene forteller publikum at det er noe skummelt bak disse seriøse, pene gamle guttene, kombinert med det faktum at moren deres aldri fortalte barna at de har besteforeldre.
Forestillingene er greie, og spesielt bestemoren er fantastisk. Bytte fra en søt, omsorgsfull gammel dame til en streng som ikke tåler noe dårlig oppførsel, og deretter til en sint kvinne som kan myrde noen i neste øyeblikk.
Den urolige personen som kjemper mot demens kommer utmerket ut. Det som er mer forvirrende er hvordan det plutselig forsvinner, og hun kan tilsynelatende ikke huske noe.
Rekvisitter til bestefaren skuespilleren også, ettersom utseendet hans umiddelbart forteller nøyaktig hva slags person han er. Stemmen hans høres imidlertid litt overdrevet ut. Siden det er dubbet, kan det være snakk om å bli borte i oversettelsen.
Pim og Patt er også utmerket, forvirringen deres er fantastisk, og måten de ser på hverandre med tvilsomme øyne på er kjærlig.
De bisarre øyeblikkene i «The Whole Truth» er ikke beinkalde i seg selv. Som det meste av tiden er det bare spøkelsesjenta som spyr blod som blir sett. Det er ingen hoppskrekk eller mareritt som skaper omstendigheter som vil få noen til å krype.
Skrekkøyeblikkene forsterkes imidlertid av musikken og lydeffektene, som holder seerne på kanten av stolen.
Bruken av de blå og grønne nyansene får frem effekten av at noe unormalt og skremmende vil skje med karakterene ettersom disse fargene dominerer de fleste scenene.
De fleste scener finner sted innendørs; derfor når det gjelder plassering, er det ikke mye diversifisering.
Det er mye forbannelse og bruk av banning, derfor er ikke 'The Whole Truth' egnet for mindreårige barn eller de voksne som ikke er komfortable med slikt språk.
‘The Whole Truth’ er egentlig ikke den største skrekkfilmen publikum noen gang har sett, og snakker om Conjuring Franchise, men det er en fantastisk klokke likevel. Skuespillet, historien, redigeringen, regien og musikken er pent satt sammen, noe som gir en flott film.